onsdag 13. januar 2016

aktiviteter på snøkledd mark

Det er delte meninger om snøkledd mark. 
Jeg vet i alle fall at jeg setter stor pris på det i år. 

Det er ingen selvfølge å oppleve en riktig norsk vinter lenger, og jeg er hoppende glad for hvor utrolig vakkert det er. Klart det er noen utfordringer med dette. Hver morgen må man bruke ekstra tid på å grave frem bilen, gårdstun må måkes, og uteområdene snør igjen. Jeg skal innrømme at jeg har en tendens til å gå litt i hi om vinteren. Jeg holder meg stort sett inne, men jeg har lyst å gjøre noe med det. 

Jeg har lyst å måke meg vei i det snøkledde landskapet, lage små rom og benker i snøen, dekke til med varme skinn, fyre opp et bål, grille pølser til middag, ake med Lille og spise lapper som vi varmer på bålet. Slik vi gjorde på søndag. 

En av de selvskrevne uteaktivitetene det blir mye av fremover, er brøyting. Dette gjelder nok først og fremst for Thomas. Han er den "maskinelle" av oss. Vi må opp en nokså lang og bratt vei for å komme til gards, og den må brøytes. I dag snør det lett og fint, og det kan fort bli noen timer ute i traktoren. Men så blir det så utrolig fint. Snøen henger tungt i greinene som nesten blir som et tak over veien. Snøen er kritthvit, for her er ingen gjennomfartstrafikk. Det saltes heller ikke, og veien blir så fin og gammeldags. Dette gir meg assosiasjoner til landskapet i Barna i Bakkebygrenda. (Filmen som jeg har sett minst 200 ganger med Lille ;O) Vi mangler bare Blakken og sleden!

Men vi har kjelker! Flere stykker også. Vi har fått tak i noen gamle og fine i tre, og etterhvert må vi nok teste bakken nedover med et lite kjelkeløp. Det er nokså bratt og svingete, så vi får prøve oss frem litt forsiktig. Jeg har også tenkt på enda en ting; vi må jo gå til anskaffelse av en spark eller to. Vi hadde jo det da vi var små, men etter mange år med dårlig vinterføre og saltede veier, er det lenge siden jeg har eid en god og gammeldags spark. Her oppe syns jeg det passer utmerket, i alle fall i nedoverbakken. Så får man jo tåle å skyve sparken foran seg oppover igjen. Jeg tror det skal gå fint. 

"Ja, vi må jammen skaffe oss en spark!"
Jeg sjekker Finn med det samme ;O)

Ja, alt dette utelivet man faktisk kan leve selv i den tykkeste vinter. Ikke bare som barn, men også som voksen. Og mange flere aktiviter kunne nevnes. Jeg gleder meg for eksempel til å spenne på meg skia på trappa og skli nedover jordene her oppe på gården. Jeg gleder meg til å ta på meg en varm kofte og tusle over tunet for å hente ved i låven, og siden gå inn og sette meg i varmen fra en åpen grue. 

For den største gleden ved å være ute, er jo tross alt å komme inn igjen i varmen med røde og friske kinn ;O) 

3 kommentarer:

  1. Så koselig å lese, drømmer meg bort til noe som en gang var <3

    SvarSlett
  2. Hi Liv, When we visited the farm where my grandfather was born in Norway, we saw the very old kick sled he and his brothers and sisters used when they were children. What a treasure that is. We do not see them here in the US.

    Linda

    SvarSlett
  3. Inspiring pictures, are pleased to visit your blog;)
    I send warm greetings
    Kamila

    SvarSlett