torsdag 29. juni 2017

Lyst å være med på en tur på tunet?

Lyst å være med en tur på tunet?

Det er sommerkveld i Norge. Sola har fortsatt ikke gjemt seg bak åsen. Jeg har tatt på en kofte for å stenge ute den litt kjørlige brisen. Det dufter nyklippet gress. Klesvasken vaier i vinden. Blomstene har foldet seg ut og fargene er like intense som duften. Kattene smyger i jaktposisjon i enga. Utsikten er den samme, men likevel så forskjellig med skiftende vind og skylag. På det vesle huset står døra på vidt gap. Om den enn er litt kjørlig, er det sommerkveld i Norge. 

Vi er nesten bare på gården om dagen. Og vi koser oss glugg! Og nå har jeg altså lyst å ta deg med på en liten rundtur på tunet. Her er det mye fint, og masse kaos...


La meg starte med det værste kaoset. Vi har i disse dager gravet opp nesten hele tunet. For å få vann og elektrisitet til låven, og for å kunne ha fryseboksen på stabburet, måtte altså det til. Så med leid minigraver gikk det hardt for seg et par dager. Nå har vi pakket sammen igjen, men som dere ser er det mye støv og jord. Ikke fullt så mye gress. Vi har sådd, men har ikke utekran enda slik at vi kan vanne (for det kommer jo med vannkoblingen i låven etterhvert), så det får bare være som det er til en eventuelt regnskur skulle dukke opp. Men med gravingen fikk vi også planert foran huset, og nå er alt klart til at vi kan sette opp bislaget igjen. Når vi får tid til det...

Kattene er på plass på gården nå, og flyttingen gikk så fint. Det var jeg litt spendt på siden katter er stedsbundne. Med halen til værs og ørene på stilk, ser de ut til å nyte gårdslivet like mye som vi gjør. 

Auto`n ligger så fint oppi lia her, og jeg syns den føyer seg fint inn med de andre bygningene. Det var vi jo også litt "engstelige" for. Ville den i det hele tatt passe inn? Vi vurderte å selge den, og dere ser jo at det bare ble med tanken. Nå er vi så glade for den vesle stasjonen. Både store og små. 

Vi låner bort jordet vårt til en lokal bonde, og nå er første slåtten unnagjort. Litt mindre gress på oss, og vi kan bruke jordet litt også. Som feks til å nyte utsikten fra posisjonen her bak låven. 

I kjøkkenhagen ser plantene også ut til å trives med den vide utsikten. Her honningknoppurt (litt pjust og avblomstret) og eplemynte. 


Mange behov melder seg om dagen. Noen må vi vente på, andre gjør vi unna med det samme, og noen ganger må vi rett og slett finne midlertidige løsninger. Som når jeg plutselig stod med kurven min full av klesvask. Hvor skulle jeg henge den? Et slikt koselig tørkestativ har vi ikke enda, så det ble den gode gamle snora mellom to trær. Det duger det også! Og det ser så koselig ut i solnedgangen. Og igjen kan jeg glede meg over sommerduft i nyvaskede klær. Det syns jeg er så deilig!

Hurdalsrosa foran låveveggen er i blomst, og den duften der er helt fantastisk! Jeg stopper opp så ofte jeg kan, plukker inn og nyter dette som i grunn varer så kort. Men slike blomstringer minner meg om å nyte øyeblikkene. 

Den sosiale katt på stien i blomsterenga. Og nå begynner dette innlegget å bli alvorlig langt. Jeg får gi meg snart, vil bare fortelle at denne blomsterenga har vi planer for. Det er ganske mange slag blomster her, men ikke mange nok... hehe. Dessuten kryper gresset fra jordet stadig oppover. Enga har ikke blitt slått på mange år, og nå får vi prøve om det kan hjelpe. Den skal få stå en stund til, så er planen å dra frem ljåen for at flere skal få sjansen til neste år. Vi får se hva "hobbybøndene" kan klare ;O)

Det er rikelig med liv her da. Om du kan se det lille livet her ;O)

Blomster i potter. Støvler på "trappa". Jord på hele tunet. Døra på vid vegg. Et skap som skal bli brunmalt. Et bislag som mangler...

Men akk ass! Livet er fint på landet :O) !!!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

onsdag 28. juni 2017

gris på fôr

Jeg nevnte det her tidligere, at det skulle skje noe spennende her som hadde med dyr å gjøre. Nå er planen fullført, så la meg herved presentere prosjekt: Gris på fôr!

Grisene har fått sin ringe bolig hos gode venner, og vi er så heldig å skal få ha en av dem på fôr altså. Hva betyr det? Gris på fôr? Den får bo her på denne gården, blir matet, stellet og får kos, og har et godt griseliv. Til høsten når den skal slaktes, kjøper vi halvparten av kjøttet. Vi hjelper litt til underveis og er avløsere i ferien. Moro og lærerikt for både liten og stor! Vi har jo kjempe lyst å ha gris på gården hos oss etterhvert også, men nå står litt for mye på hodet til det. Så kanskje til neste sommer? I mens lærer vi en hel masse om hva grisen trenger for å ha et godt liv. 

Dette er et spennende prosjekt for oss. 
En fin måte å starte på for den som ikke har hatt gris selv. 

På gården til besteforeldrene mine var det flere dyr en periode, men etterhvert som de ble eldre, kuttet de ned på dyreholdet. Grisene var det siste de sluttet med, og jeg husker godt at jeg stod opp tidlig, tok på meg Bestefars blå lue med hvit stripe og dusk, og ble med Bestemor i fjøset for å mate grisene. Resten av familien kalte meg "fjøsnissen" og det gjorde meg bare stolt. Grisene hoppet opp og stod på to bein mot treveggen på bingen for å få mat og kos da vi kom med skyllene. Når høsten kom, ble det slakt. Og det hele skjedde på gården slik at grisene ikke trengte å flyttes. Da fikk vi ofte kjøttet fra en halv gris. Jeg husker også godt at Bestemor stod på kjøkkenet og laget mat av mange slag fra nettopp grisekjøttet. Jeg husker halve grisehoder som lå i bløt i bøtter med vann. Griser som hang under taket på låven. Det var så nært da. Nå er jeg virkelig spendt på hvordan jeg kommer til å reagere når grisene skal slaktes. Hvordan det blir å lage mat av kjøttet og ikke minst hvordan det vil smake. Jeg har distansert meg så mye. Det nærmeste jeg forholder meg til grisen er når jeg går i kjøledisken og plukker med meg ferdig strimlet kjøtt. Det som en gang var så naturlig, har jeg altså distansert meg fullstendig fra. Og flere med meg vil jeg tro... 

Derfor skal det bli fint å fôre opp griser, nyte fordelene og vite at de har det godt.

- de endevender og gjødsler jo jorda slik at man feks kan ha potetåker der
- vi kan glede oss over nærheten og selskapet i disse artige dyra
- gi dem mat vi ellers ville kastet (=  invistere i ny mat!)
- komme nærmere det som har vært naturlig i generasjoner
- lære masse om hva slags retter man kan lage av de forskjellige kjøttdelene
- nyte god mat fra dyr vi vet hva har fått i seg, og som har hatt det godt!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer #

mandag 26. juni 2017

nytt oppdrag - ny reportasje

Her blir det langt mellom innleggene om dagen... Jeg skal komme tilbake til dere med en forklaring litt senere. Jeg kan jo bare nevne litt fort her nå at det snører seg til oppe på gården, og jeg har i grunn så mye jeg vil dele med dere. Vi koser oss nemlig så! Enn så lenge kan dere gjerne ta turen inn på min instagram-konto, som jeg oppdaterer litt oftere, eller på Facebook.

Nevner det igjen: 

Instagram: @livslyst
Facebook: Min private (Velkommen til å bli min venn!) HER
Facebook: Firma HER

Men så til poenget med bildene her. I fjor sommer, på en varm og skikkelig sommerdag, var jeg på besøk hos @christinludvigsen. Hun bor helt nede ved sjøen, og plasseringen til det hvitmalte og gamle huset kan nok få mange til å drømme seg fullstendig bort. Mitt oppdrag denne dagen, var å knipse bilder. Det ble så mange fine motiv, og et av dem havnet jammen på forsiden av Lev Landlig! (Det øvereste bildet i dette innlegget.) Som du skjønner har det blitt reportasje ;O) Og bladet er ute i butikkene nå.

Denne gangen hadde jeg forresten med meg @vibekedesign - som det alltid er så moro å samarbeide med! Hun stod for stylingen, og mange av dere vil kanskje gjenkjenne hennes "håndlag" i dette motivet ;O) Hun har en sjelden sans for det estetiske altså. 

Kjære alle sammen!
Vi knottes.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer #

torsdag 15. juni 2017

hat-elsk-formatet?

Lupiner altså... Snakker vi hat-elsk-formatet?

De ble plantet som pryd i veikantene i sin tid, og ble oppdaget en smule for sent at de hadde evne til å spre seg som ild i tørt gress. De har tatt over for mye av den naturlige og norske floraen. Ikke bra! Ikke bra i det hele tatt. Men...

Når de enda står der, med sine fine farger og fasonger, blir man jo fristet til å plukke med seg noen buketter. Og store og frodige blir de jo også. Jeg har lenge kjørt forbi et sted der det bugner av lupiner og hundekjeks, og i går fikk jeg endelig somlet meg til å stoppe. Jeg plukket med meg en stor bukett. 

Det er ikke lupiner oppe på gården, og det er vi jo veldig glad for, så jeg setter ikke slike buketter ute lenger. De frør seg så lett og vips så er den gamle blomsterenga full av lupiner. Det får vi prøve å hindre så godt vi kan. Men en bukett inne, det må jeg unne meg. For jeg syns nemlig de er så fine.

Og er det ikke bra at jeg hindrer i alle fall noen av dem å spre seg? Her får de nemlig stå til de ikke er fine mer, så går de rett i søpla. Ikke ute i ei grøft eller i komposten slik at de kan fare med vinden. Ja, det er kanskje et slags hat- elsk-format. Jeg må i alle fall innrømme at denne buketten gjorde meg glad. For se hvor fint de duse fargene passet til den rosa veggen vår!

I går hadde vi besøk og vi koste oss her oppe i den vesle stua vår. Utrolig koselig! Det er så fint å sitte og kjenne på følelsen dette rommet gir meg. Se på de fine materialene i heltre. De er bunn solide og skal vare lenge, lenge... Jeg syns vi får igjen for litt av strevet kvelder som dette. I det levende og dunkle skinnet fra stearinlysene, settes alt i perspektiv. Da vi kom var det jordgulv her, i løpet av kort tid kan vi slå på brytere og det elektriske lyset vil skinne fra taket. Og så en bukett med fine blomster da. Duften som blander seg med den gode praten og kaffesmaken. Da kjenner jeg at jeg er akkurat der jeg vil være.

Ps! Det ble et langt opphold siden forrige innlegg. Det er mye som skjer nå, og jeg kommer til å bruke bloggen så ofte jeg kan. Da sier jeg fra på mine Facebook-sider at det er et nytt innlegg på gang. Så følg meg gjerne der og på instagram, hvor jeg oppdaterer oftere. 

Min private facebook-konto (bli gjerne min venn for å følge med): HER

Min firma facebook-konto: HER

Instagram: @livslyst

Vi knottes! Både her og der. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora #


tirsdag 30. mai 2017

fokus i kaoset...

Det gjelder å ha fokus på de bra tingene. I alle fall i en små-kaotisk hverdag. 

Jeg føler vi er litt der nå. Masse å gjøre. Snart innflytting. Ingenting er slik vi vil ha det - enda. Og for å være mer konkret: Plastikk på gulvet. Lister som mangler. Vinduer som ikke er ferdig restaurert. Rot og utstyr på plasser det egentlig ikke hører hjemme. Det er da jeg må ha inn noe som kan endre fokuset. Og det løser jeg så enkelt som med en blomsterbukett. Rett på hagebordet som foreløpig duger som kjøkkenbord. Med et kopphåndkle i lin som duk. For det gjelder å ha fokus på de bra tingene, istedet for å sitte og vente på at kaos-trollet skal dra en ned i søla. 

Tenk, den fantastiske sommeren er jo her! Blomster av mange slag velter bokstavelig talt ut av grøftekantene for tiden. Og når jeg er ute på en eller annen kjøretur, får jeg hele tiden lyst å stoppe for å lage vakre buketter og skynde meg hjem for å sette dem rundt i det fine og nypussede huset vårt. Men så lenge var Eva i paradis... Jeg kommer brått på at huset vårt fortsatt kun er en byggeplass. Eller ikke helt, men nesten. Vi skal snart flytte inn, men det blir i et oppussingsprosjekt. Vi har vært der før, og vi vet vi kan klare det igjen, men jeg ser frem til den fine opplevelsen det må blir når den siste listen er spikret og malt. Når vi kan si at vi er ferdige. 

Ja, så vet jeg jo at da begynner man ofte forfra igjen...

 Målet vårt er at vi ikke skal det, men den som lever får se. Det heter jo å "bygge og bo". Uttrykket er vel tuftet på erfaringer vil jeg tro. Men disse små lommene i huset, som jeg kan ta bilde av og som ser nogenlunde ferdige ut, de hjelper meg å ha fokus i byggeprosessen. Det skal jo bli fint! Det tar bare litt tid...

Så får bare kuplene ligge midt på kjøkkenbenken til elektrikeren har hengt dem opp. Så får jeg bare tåle sagmugg i vasken. Upussede vinduer. Et gapende hull i kjøkkeninnredningen som venter på en oppvaskmaskin. Jeg setter en herlig gul og frodig bukett på bordet jeg, og en fin gammel bakebolle i keramikk, tennner et lys og nyter livet for en liten stakket stund. For det hjelper meg å ha rett fokus, i en små-kaotisk hverdag. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper #

fredag 26. mai 2017

gamle glass-kupler på plass

I det gamle huset vårt, vil vi gjerne ha gamle lamper også. Det er liksom prikken over den berømte i`en. Vi har kjøpt slike glass-kupler etterhvert som vi har kommet over dem i brukbutikker og på markeder. Under flyttingen fra by til land, har vi stablet dem bort i kasser og bokser, og egentlig mistet litt oversikt over hva vi hadde. Elektrikeren er i full gang med å legge inn strøm i huset vårt om dagen, så nå måtte lampene frem. Da oppdaget vi at vi hadde mer enn nok. Det dere ser her, er et lite utvalg. 

Vi har hengt dem opp i de rommene vi ønsker å ha dem, så kan elektrikeren gjøre resten. Å, jeg gleder meg så til å kunne slå på en bryter her inne og få lys i den gamle kuppelen! 

Man kan få kjøpt nytt elektrisk utstyr til slike lamper, så man føler seg trygg mtp brannsikkerhet.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper #

torsdag 25. mai 2017

drivhus med mange muligheter

 Dette må vel være toppen av i dyll om man ønsker seg drivhus? Sukk sier jeg. I utgave 4 - 2017 av Lev Landlig kan du snappe opp tips til hvordan du kan bruke drivhuset ditt allsidig. Jeg har nemlig vært på besøk hos Anne Kathrine fra @annesrom - og min drivhus-drøm har i alle fall fått næring! 


"Familien fikk ei stue for sammenkomster med ny vri, egendyrkede grønnsaker - og attpåtil forlenges sommeren med flere måneder."


Agurkblomst. Har du sett det før? Du finner en stooor en i dette drivhuset til Anne Kathrine, og vi forteller deg hvordan du enkelt kan så den selv. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking #reportasjer #

onsdag 24. mai 2017

siden sist

Nå ble det en uønsket pause her på bloggen. Det er enkelt å si at det har vært hektisk, men det er nettopp det som har vært saken. Det har gått i ett fra morgen til kveld de siste dagene, og jeg har stupt i seng for å være opplagt til neste arbeidsdag. Og jepp, jeg har hatt det moro på jobb, så la meg ta deg med på de siste dagers hendelser. 

Ps. Dette innlegget er satt sammen med mobilbilder.

Torsdag ettermiddag pakket jeg bilen full med små trær. Hensikten var å fylle deler av stand-hallen på Vårmarknaden. Jeg hadde ansvar for dekoreringen, og trær med grønne blader er jo vårslig og fint, tenkte jeg, og brukte deler av torsdagen langs jordkanten vår. Der var det nok å ta av. I pjuskregn lasset jeg på og dro i retning Seljord for å gjøre klart i hallen. Det er kjekt med røff bil når man han er slik jobb forresten ;O) 

Hele fredagen stod jeg på stand og solgte Kofteboken 1 & 2, pratet med folk og gjorde de siste forberedelsene til det store moteshowet vi skulle gjennomføre på lørdagen. Mange av de som kom innom, hadde på seg kofter. Og det var noen veldig fine varianter, som denne mosegrønne Sagavoll strikket etter oppskrift i Kofteboken 2. Naturfarger altså... Det er så fint!

Lørdagen var det bare å stå tidlig opp og komme seg til hallen så fort som rå. Koftene som hadde hengt til utstilling i greiner under taket, skulle nå henges opp på rette kleshengere med klær fra Fretex, backstage. Der inne var det rigget klart til moteshow, og en time før det braket løs, dukket elevene fra Kvitsund opp. De gjorde seg klare i gjenbruksklær og kofter, og så gikk vi vel alle og småtrippet og ventet på at det hele skulle sette i gang. Hvor mange ville dukke opp? Vi var spendte.  Klokka 1130 begynte det å komme folk, og siden fortsatte det helt til klokka slo 1200 og jeg trykte "play" på spillelisten og musikken dro i gang. Hallen var full og i døren stod det folk som ikke fikk plass inne. Moteshowet var i gang! Jeg vet ikke om jeg er den rette til å fortelle deg om dette, det beste ville være om noen som var der kunne si hva de opplevde, men siden jeg på en måte var tilskuer selv, da elvene fra Kvitsund gjennomførte sin proffe koregrafi, sier jeg det likevel: Det var så bra, og så moro! 

 Så var det dette verdensrekordforsøket. Hadde vi fått sagt godt nok i fra i forkant? Hvor mange ville vi klare å samle ute på plassen? I kofter. Hele dagen hadde vi sett koftekledde folk som var på Vårmarknad, men vi ante ikke hvor mange som ville møte opp når det virkelig gjaldt. Det ble opprop fra scenen, folk stilte seg i rekker. Jeg også. Her like bak stod jeg og tok bilde med mobilen. Siden ble "koftedamen" ropt frem, og jeg fikk se den flotte koftekledde gjengen der fremme fra. Tellingen staret og jeg måtte løpe bak igjen. Klart jeg også ville være med! Vi måtte stå i ro, politiet kom for å se til at alt gikk riktig for seg. Ville vi sette verdensrekord? Målet var å være over 230. Kunne vi være så mange? Å jadda! Vi var 258 vi. Koftekledde, lattermilde og fargerike. Det ble verdensrekord!

 På søndag måtte vi bare opp på gården en liten tur. Det var solskinn og vårstemning der, og hadde vi ikke hatt planer denne dagen, ville jeg bare satt meg ned og tittet på utsikten og vært fornøyd med en gøy jobbehelg. Plommetrærne står i full blomst nå, og dette ble dagens instagram-bilde. Men Eva var ikke så himla lenge i paradis, og vi måtte videre. Ferden gikk ned til Grenland for at Lille (som ikke er så liten lenger) skulle få seg en liten ferie hos Besteforeldrene. Opp og ned samme dag, det går fint det. Sent på kvelden var vi oppe i bygda igjen, og jeg måtte gjøre noen forberedelser til den nye ukens første jobb. 

Mandagen kom, jeg skulle på jobb i en hvitveis eng! Ja, sånn kan dagene utspille seg for en frilans journalist. Jeg skulle ta bilder til en inspirasjonsak som vil komme i Lev Landlig til neste vår. Jeg visste om et perfekt sted. Hvitveis som tepper på skogens bunn, like ved en elv. Med meg hadde jeg en skoleelev som skulle på "jobb-skygging".

 Etter endt dag, ryddet vi på gården. Vi fikk tatt kjøkkenet og veslestua. Og jeg kunne ikke dy meg med å sette en blomsterbukett fra dagens jobb på bordet der inne. Gult og grønt sammen med hvitveisen. Så godt det var å sette sammen en bukett igjen! Gleder meg til mange slike fremover. Når kvelden kom og jeg tenkte jeg skulle spise litt middag, så jeg at dagens siste avtale var rett rundt hjørnet. Da var det bare å hive seg i bilen og kjøre for å se på et oppussingsprosjekt som trengte to nye øyne for å kunne ta de siste avgjørelsene. Det er moro å se at også andre holder på, og fint å kunne tenke på litt annet enn sitt eget uferdige hus. 

 Siden kom jeg hjem til dette...!

Jepp, jeg vet at det finnes mange store og hjemløse katter der ute, som trenger et godt hjem, men "arbeidsuhell" forekommer, og resultatet denne gangen var to små bløte jenter og to tøffe gutter. Så nå blir det liv i heimen fremover. Heldigvis har vi allerede avtalt med flere familier som ønsker seg kattunger. Ser du de? Bak ved halen en mørkegrå jente som har mammans farger i ansiktet. En sjakk-farget gutt. En liten og skjønn tigergutt og ved siden av han, en lysegrå jente. 

Tirsdagen gikk også med til reportasje-jobbing og jobb-skygging. Jeg har lyst å vise dere noen bilder fra dette oppdraget i et eget innlegg. For akkurat slike oppdrag er mine favoritt-jobber. Da lærer jeg nemlig så mye!

Onsdagen - i dag, startet jeg med et møte. Vi planlegger en morsom happening torsdag 15. juni. Kanskje du vil være med på det? Vi snakker Kofte-cruise på MS Viktoria skjønner du! På selveste og erverdige Telemarkskanalen. Det skal rett og slett bli et annerledes og morsomt kofte-visning, med noe attåt, på bøljane blå. Ferden går fra Kviteseid til Dalen, og du kan lese mer om det HER. Kanskje vi ses? Det hadde vært moro!

Ok, vi ses! I morgen skal vi være på gården. Gleder meg!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking #

torsdag 18. mai 2017

denne fargen valgte vi til badekaret

Dere husker dette badekaret vårt? Denne fargen valgte vi!

Ja, i dag går vi rett på sak. Jeg kunne jo snakket om hvor fin 17. mai vi hadde i går og slikt, for jeg kunne virkelig ikke ønsket meg mer. Fint vær, tog, is, flagg, god mat, familie og venner. Men vi må videre, for ellers blir ikke denne gården vår ferdig. Vi kjøpte et brukt badekar vi. Et nett og fint et, i den stilen vi ønsket oss mest. Men når man kjøper brukt, må man ofte være innstilt på fikse litt selv. I noen tilfeller må man regne med å fikse ganske mye. For å oppsummere kort og greit, har dette badekaret vært i Oslo, fått ny emaljering på innsiden og vi har grunnet og malt på utsiden. Og det er denne malingen dette innlegget gjelder. Hvilken farge valgte vi? Jeg hadde jo noen tanker om nyanse og farge da jeg spurte dere på Facebook-siden min. Det kunne jo hende det ville komme noen forslag jeg ikke hadde tenkt på. Det kom mange forslag, og fine var de. Noen som lignet den jeg hadde i tankene og noen helt utenom. La oss ta en titt: 

(Jeg har anonymisert den kreative innsenderen ;O) hihi.)


Nei, denne idéen hadde ikke slått meg. Men når man spør, så må man jo regne med å få svar. Jeg kunne levende se det for meg, men jeg hadde ikke tenkt at jeg skulle levende få se det for meg. La meg forklare: 

Thomas leste også dette forslaget, og falt tydeligvis for det. For da jeg kom opp på badet en kveld vi jobbet i huset, hadde han satt idéen ut i liv. Hjelp tenkte jeg. Hva om sporene etter dette vil syns gjennom malingen? Det ble for fotograferingens skyld. Etterpå jobbet vi møysommelig videre og grunnet hele karet med jernmønje. Et merkelig ord, men det er et linoljeprodukt som har en sterkt burgunder farge, og som skal hindre rust å komme gjennom. Så var det tid for finishen. Og den kommer her: 

Vi valgte å male i samme farge som på kjøkkenet! Jeg er så fornøyd og glad for det. Forskjellen fra kjøkkenet og badet, er at her har jeg ikke blandet ut med hvitt. Dette er Veronagrå (linoljemaling) i sin helhet - som i de fleste lys ser mer blå ut enn grå. Og nå begynner rommene og bindes sammen med kulører som harmonerer med hverandre. Og det er jo dette som virkelig er moro! Badet er nært opp til helt ferdig. Det mangler bare litt på rørlegger- og elektriker-siden. Det vil altså komme flere bilder herfra, men i første omgang viser jeg badet i neste utgave av Lev Landlig. De har gjennom hele dette året fulgt prosessen oppe på gården, og nå ble det altså klart for å vise badet. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking #

tirsdag 16. mai 2017

gratis oppskrift på gang

 Oppskrift snart ferdig! For deg som venter på oppskrift til lua jeg har laget, så er den på gang. Jeg har ikke glemt deg, det er bare hektiske tider. I går var hele modell-gjengen samlet på prøver til moteshowet vi skal ha til lørdag. Nå nærmer det seg, og det blir så bra! Jeg må snart vise deg noen bilder, for vi har med egen fotograf på oppdraget. 

Moteshow? Hvor? Du kan lese mer om det HER.

Men mellom jobber av diverse slag, for det er en del spennende på gang om dagen, i tillegg til alt som skal gjøres på gården, får jeg heldigvis tid til litt kos innimellom også. Så her om kvelden kom jeg endelig i gang med enda en liten lue. Nå skal jeg skrive ned fremgangsmåten. Jeg har strikket en del av dem i tynt garn, så denne kan man i alle fall bruke i disse litt trege vårdager (Vi venter jo fortsatt på varmen mener jeg.) Jeg skal prøve å gjøre oppskriften unna nokså fort, så du også kan komme i gang før sommeren er her for fullt. Eller så får du bare ta opp strikkingen av lua til høsten igjen. Jeg skal i alle fall gjøre det klart, og du kan hente den helt gratis her på bloggen.

Se flere luer jeg har strikket i dette mønsteret? HER
Eller trykk LIV LAGA og STRIKK oppe i menylinjen.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking #

lørdag 13. mai 2017

hjemmelaget mat

Hjemmelaget mat. Er det nesten et oppbrukt ord? Det har ikke så mye å si hva vi kaller det kanskje, det jeg mener i dette tilfelle er i alle der man faktisk tar seg av hele prosessen - hjemme. Dyr på beite og i fjøs, foring, kos, slakt og til slutt, etter intensive dager, ferdig mat i fryseren og på bordet. Flere vi har fått kontakt med og blitt kjent med den siste tiden, gjør nettopp dette. Og jeg må jo si jeg blir inspirert, og ikke minst fascinert. Dette tar jo tid. Det er jo mye raskere å ta den turen på butikken. Så hva får folk til å gjøre dette? Vi må alltid spørre. Hvorfor? Og svarene er mange: 

Motivasjonen kan ligge i alt fra kulturlandskapet som trenger å pleies, at man ønsker å spise økologisk, at man ikke er enige i storproduksjon, "her har vi alltid gjort det", dyrevelferd, verdien i å komme nær til hvor maten faktisk kommer fra, og ikke minst gleden i å produsere sin egen mat. Fra jord til bord. Rett og slett. Dette fascinerer meg, og vi prater stadig om å lære mer om dette. Ikke minst kunne produsere litt selv. Så må vi gå den veien det er å finne ut hvor mye vi trenger, og hva vi liker og vil bruke i vårt kosthold. Det er en prosess, og vi har myyye å lære. For hvordan gjør man egentlig?

Hos Familien Høstberger fikk vi blant annet hjemmelaget røyket pølse. Av sau og gris, og med masse deilig krydder. Alt fra eget bruk. På gården hos dem står det en gammel røykstue, og det er her paret har røyket pølsene. Så enkelt, men så genialt det er med slike gamle bygninger. Jeg har sagt det til deg tidligere, men det står altså høyt på ønskelisten. Vi skulle også gjerne hatt en røykstue på gården. Kanskje, kanskje, inn i fremtiden?

Slåtten hos Høstberger. Se HER
Pløying av jorder med hest hos Høstberger. Se HER
Hva er en røykstue? Se HER

Vil du se mer fra familien Høstberger? 
Ta en titt på deres facebook-side HER.

Men hvordan gjør man egentlig? For eksempel når man skal lage pølser. For jeg trenger i alle fall å lære det, og ofte tenker jeg at det er så vanskelig. Og at jeg må sette meg skikkelig inn i det før jeg prøver selv. Kanskje til og med gå kurs. Men da er det så deilig å prate med folk som bare gjør det. De leser litt om det i gamle bøker, prater med folk som kan eller ser en film på youtube, så setter de i gang. Et sted må man jo starte. Og man trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Men så er det jo også flott å gjøre det sammen med noen, eller prate med de som har gått litt i forveien. 

Vi har mange ønsker og er superklare for å lære mer om dette, og ønsket om å ha egne dyr er faktisk allerede på trappene! Ja, du leste riktig ;O) Det er fortstatt litt kaos på gården, og vi har en del å gjøre på huset, men det finnes andre midlertidige løsninger. Og jeg gleder meg veldig til å fortelle hva for noe lurt vi har funnet på! For hjemmelaget mat skal bli, også hos oss. Hurra!

Og i mens fortsetter jeg med brødbakingen min. 

Brødpose i lin: Tora.no

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk #