torsdag 4. februar 2016

herskapelige dager

I sommer kom jeg tilfeldigvis over gården Stokke Nedre da jeg trengte en overnatting i forbindelse med en reportasje jeg gjorde for Lev Landlig i områdene her oppe ved Mjøsa. Jeg kom i koselig prat med eieren Mina og vi avtalte allerede da at jeg skulle komme tilbake til gården med foredraget "Den store koftejakten". Nå er snart mitt opphold her oppe over, men jeg må vise dere noen bilder fra stedet før jeg drar. Det er jo ikke hver dag jeg forholder meg til en storgård som dette, og det har vært fint å kunne ferdes fra rom til rom i dette vakre huset. 



Malte overflater, gamle materialer og erverdige møbler er en del av den herskapelige opplevelsen her. 

Mina og mannen kjøpte den herskapelige gården, som grenser til Mjøsa, for fire år siden, og i dag driver de gårdsturisme her. Her kan man overnatte, ha konferanser, selskaper og altså blir det servert foredragsarrangement i blant.

Tunet inneholder flere bygninger som rammer inn det store gårdstunet. Da jeg tuslet rundt med mitt kamera i dag, kjekket gårdskatten Oskar seg med å klatre lettvindt og galant opp i et tuntre.

Her føler man seg varmt velkommen! Tusen takk for supre dager på gården, og tusen takk til alle dere som tok turen på foredraget. Jeg har hatt supre dager her på Gjøvik!

onsdag 3. februar 2016

hektisk turné-liv

Koftene befinner seg i skrivende stund i herskapelige omgivelser på @stokkenedre på Gjøvik
Hei hvor det går!

Om dagen går det i ett med kofter og foredrag. Jeg rekker ikke å ta bilder en gang, og langt mindre å blogge... Så denne gangen blir det instagram-bilder fra andre og meg selv. Nå har jeg nemlig ankommet Gjøvik, og her blir jeg et par dager før jeg drar videre til Lillehammer. Jeg oppdaget nemlig at det var litt kortere tid mellom disse to turene enn jeg var forberedt på. Jeg rakk bare såvidt en liten kveld hjemom, før jeg dro ut på vinterens siste langreise.

På Vestlandet dro jeg fra sted til sted i hele seks dager. Små lokaler og store lokaler ble fylt opp med kofte-interesserte mennesker, og jeg har kveld etter kveld fortalt om "Den store koftejakten". 

Det har blitt mye kofteprat disse dagene, men jammen ble det litt snakk om været også. "Og nå har du opplevd skikkelig vestlands-vær også". Jeg havnet jo likegodt midt oppe i stormen "Tor". Den slo skikkelig til, og jeg som skulle over broer i buss, ut i hurtigbåter og over en fjellovergang. Men alt gikk strålende bra! Vi tok våre forhåndsregler og jeg ble sendt over broen før den eventuelt kom til å bli stengt litt senere på dagen. Da jeg skulle ut i båt, hadde det løyet såpass at det ikke var noen fare. Jammen slapp jeg unna kolonnekjøring over Haukeli også. 

Instagram-bilde fra @krithork
Siste kvelden på Stord ble en skikkelig opplevelse. Arrangørene hadde ikke regnet med at det ville komme så mange, og de måtte hente inn en hel haug med ekstrastoler da folk stod i kø på utsiden av døren. Rommet ble fylt til randen og det ble en kveld jeg sent vil glemme. 

Instagram-bilde fra @krithork
Etter foredraget er det anledning til å se og prøve kofter, og da har vi det gøy skjønner dere! Det er nesten som å være på en skikkelig jente-shopping-dag. "Å, den kledde du!" Hihi. Det er så moro for meg å se koftene på andre, man ser de liksom i et nytt og fint perspektiv da. Dessuten har man da altså anledning til å både kjenne og prøve koftene i forhold til størrelser og kvalitet, noe som kan være til nytte for en som skal sette i gang med et nytt strikke-prosjekt. 

Instagram-bilde fra @mettebuskum
Nå befinner jeg meg altså på Gjøvik. Vi hadde en kjempe fin kveld her i går. Arrangementet ble fullbooket og vi slår derfor til med to kvelder etter hverandre. Så ikveld er jeg klar igjen inne i det vakre gamle rommet i dette flotte huset på Stokke Nedre. 

Siste stopp på denne reisen er Lillehammer torsdag kveld. Se turnélisten HER.
Sååå skal jeg hjem og kose meg med de hjemme!

Tusen takk til alle jeg har møtt på denne reisen. Takk for alle gamle kofter jeg har fått se, alle hyggelige samtaler og all god hjelp med å bære bøker! Jeg klyper meg fortsatt i armen; tenk at så mange syns kofter er gøy. Dette er så moro!

torsdag 28. januar 2016

på kvisten - før-og etter-bilder

I skrivende stund befinner jeg meg på kofteturné på Vestlandet, (jeg sitter faktisk på en kafé i Haugesund ;O), men vi går likevel videre i før-etter-kavalkaden fra byhuset vårt, her på Liv Lyst. 

"Jeg har kalt dette rommet Kvisten".

Dette er på toppen av trappen til andre etasje. Egentlig noen kvadratmeter man vanligvis bare passerer på vei opp eller ned, men jeg hadde et ønske om å utnytte hver krok i huset, og dette ble en koselig hvileplass. Av en eller annen grunn kaller jeg slike trappesatser "Kvisten". hihi.

Vi setter like godt i gang med et skikkelig før-bilde:

Huset var sterkt preget av en "kjekk og moderne" oppussing på 60-tallet. Her var det "kinaplater" på veggene, "bløtt og godt" vegg-til-vegg-teppe på gulvene, takess og malingsfarger som matchet det hele. Ganske så gjennomført da faktisk! Men vi ville ned til de mer opprinnelige materialene, så det var bare å brette opp ermene og sette i gang med rivingen! Men var det så enkelt?

Skulle vi gjøre dette grundig, ble det litt mer greier enn bare å rive og male gamle overflater. Taket her på kvisten måtte rives og gjenoppbygges. Ytterveggen måtte byttes og isoleres. Bak panelen lå pipen, og den måtte pusses. Det var vel i grunn bare en halv vegg som kunne få være slik den var. Litt greier altså, men vi skulle få orden på dette nokså raskt når vi først var i gang. 


Gulvet ble også pusset, og plassbyggede skapet som hadde stått her (se før-bilde), valgte vi å ikke bygge opp igjen. Vi ville heller ha en mer åpen løsning. Da ville vi gå glipp av en praktisk lagringsplass, men det fikk vike for en plass som nå kunne inneholde gamle og koselige møbler. Andre etasje i dette huset ble ikke innredet år 1900, da huset ble bygget. Ca 40 år etter (!) ble veggene her kledd med panel. Da var det faspanel som gjaldt. Vi har lest oss til at det bodde to familier i dette huset. En i hver etasje. Og vi har til tider syns at vi har hatt litt dårlig plass... Jeg tror vi har så godt av å se huset i dette perspektivet. Har vi fått for store krav i vårt moderne og praktiske samfunn? 

Det har hele tiden vært viktig for oss å bevare alle de materialene i huset som kunne brukes. 1: Fordi vi liker de gamle materialene aller best. 2: Det er solide materialer som man vil ha vanskeligheter med å finne lignende av nå. 3: Det er både miljøsparende og billigere å pusse opp på denne måten. 4: Man sløser ikke med ressurser. Det andre har jobbet for en gang, blir satt pris på og brukt videre. Gulvene ble derfor slipt, trappen pusset, og siden malt i en farge som fikk disse to treslagene til å passe fint sammen. (Trappen er heller ikke fra byggeåret. Denne kom nok inn i forbindelse med oppussingen på 60-tallet.)

Såå var det å male overflater da. Det går som en lek når man har kommet så langt. Vi valgte blanke overflater (80/90 glans) i taket, på dørene og listene. Kritthvite. Det er så fint syns vi, det passer til huset, og ikke minst er det enkelt å holde rent. Veggene har oljemaling med 40 glans. Fargen på veggene er den samme koden vi har på kjøkkenet. Gulvfargen finner du kode på HER.

Så hadde vi altså et slags gjesterom eller en hvileplass her oppe på kvisten en stund. For mange av oss, tar det tid å bo seg inn. Vi opplevde etterhvert at vi ikke hadde utnyttet disse kvadratmeterne så godt, fordi vi sjelden eller aldri brukte sengen. Vi ønsket derfor en annen funksjon, og flyttet gjestesengen inn på et annet rom.

Så ble denne vesle kroken kontor. Og nå fikk vi full utnyttelse av kvisten vår. Og det har vært viktig for oss; å innrede slik at vi faktisk bruker plassen og har glede av den i hverdagen. Jeg ser ingen vits i å ha en fin innredet krok eller krik i huset, hvis man ikke bruker den. Nei, det må være nyttig, og det må være koselig. Da har man glede av det! 

onsdag 27. januar 2016

kofte-turné til vestlandet

Stølsvatn fra Kofteboken 2
"Kofte-kofferten står klar; jeg skal på turné!"

For en stund tilbake ble jeg invitert til Vestlandet med foredraget "Den store koftejakten". Når jeg drar et stykke som dette, vil jeg gjerne ha flere enn et oppdrag. Dette var de helt med på, og det skulle vise seg at det ble lagt opp til en hel liten turné fra deres side. Så i dag setter jeg meg på bussen fra Kviteseid. Over Haukeli skal det gå, og jeg har virkelig håpet på go´vær. Vil ikke risikere å bli sittende i en "skummel og kald" kolonne. Jeg hadde vel vært trygg inne på bussen uansett, men jeg må si jeg setter pris på solen som skinner i dag. 

Rose fra Kofteboken 2
Så nå har jeg pakket med meg kofter fra både Kofteboken (1) og Kofteboken 2. Et helt lite lass. Heldigvis er det ikke i murstein-bransjen jeg driver. Ei kofte eller 40 er i alle fall mulig å løfte. Denne okergule koften "Rose" blir blant annet med over fjellet. 

Husfliden 35 fra Kofteboken 2
Jeg tar også med meg barnekofter. Jeg må si jeg er skikkelig glad i disse gamle smådyr-mønstrene fra Husfliden. Denne har Lille brukt en hel masse. 

Sagavoll fra Kofteboken 2
Det har virkelig vært en pang-start for "Den store koftejakten-turnéen" med fulle hus i Telemark. Nå ser jeg frem til en fin tur vestover og gleder meg til å møte glade kofte-folk der. Jeg kopierer likegodt inn hele vestlands-turnéen her jeg. Det kan jo hende du bor i området og har lyst å ta deg en tur. (Resten av turnélisten finner du øverst i høyre kolonne her på bloggen.) 

Her befinner jeg meg i dagene som kommer:

27. januar 2016 - Etne bibliotek klokka 1930 (ETNE)

28. januar 2016 - Sveio folkebibliotek klokka 1800 (SVEIO)

29. januar 2016 - Bømlo folkebibliotek klokka 1800 (BØMLO)

30. januar 2016 - Kvinnherad bibliotek klokka 1300 (KVINNHERAD)

30. januar 2016 - Fitjar folkebibliotek klokka 1700 (FITJAR)

31. januar 2016 - Stord folkebibliotek klokka 1700 (STORD)

mandag 25. januar 2016

ved kokeplatene (før- og etter) del II

Så var det denne kroken. Slik hadde vi det en god stund, og når jeg ser bilder, syns jeg det ser riktig så koselig ut. Jeg liker så godt takhøyden i slike sveiteserhus forresten. God høyde, som også gir romfølelse. 

Her er vi såvidt i gang med å gjøre en endring; se malespannet nederst til høyre ;O) Utgangspunktet er altså en nokså ny Ikea-innredning, og et faktisk nokså nyoppusset/renovert kjøkken, men vi ønsker mer lys og romfølelse, og går for litt forandring. 

"Her borte ved kokeplatene skal likevel ikke så mye gjøres."
Veggene var malt i en lys beige farge. Fargekoden finner du HER

Det som har vært filosofien hele veien her i kjøkkenet, er å beholde alt vi kunne beholde. Det var jo så klart fordi vi syns vi hadde et godt grunnlag. Det hender jo at man må hive ut ting som er ødelagte. Men jeg syns det er fint å tenke seg om et par ganger. Kan noe her brukes om igjen? Innredingen vår var fin, ovnen og viften like så. Jeg husker bare at jeg var litt redd for alle de sorte detaljene skulle ta for mye plass/oppmerksomhet. De ble jo en god kontrast til fargen vi malte vegger og skap i, men jeg syns det ble så fint. Og i stedet for å gjemme det bort, fremhevet vi det. Blant annet med å henge opp ei gammel skomakerlampe over spisebordet. I nettopp sort. Blandebatteriet på vasken var også sort. Det byttet vi ikke ut av samme grunn. Men det vi byttet ut, var håndtakene i rustfritt stål. Så ble det buende håndtak og knotter av porselen istedet. (Knottene er fester til strømtråd på gamle inngjerdinger. Jeg plukket de da jeg var liten jente og har spart på de siden ;O) Legg merke til at porselens-knottene står litt lenger ned på dørene enn håndtakene gjorde originalt. Dette gir et mer gammelt preg, da håndtakene ofte var plassert slik før. 

I forbindelse med visningen av før-og etter-bilder fra kjøkkenet her nå, får jeg spørsmål om hva slags maling vi har brukt, og hvilket grunnlag vi la før vi malte gulv og innredning. Jeg er redd for å gi gode (?) råd her, for dette kommer så an på underlaget man har på sitt kjøkken. Det er stor forskjell på heltre og mdf. Ikke minst om materialene er malt fra før eller ikke. Jeg vil derfor råde alle som ønsker å male innredningen, og som vil at den skal holde (!), forhører seg i en malebutikk. Vi vasket med noe som skulle ta bort alt fett, så grunnet vi og malte med oljemaling. Dette funket fint hos oss, og vi ble veldig fornøyd med resultatet. Kjøkkenet har ikke fått unormal slitasje. 

Over kokeplatene hang vi opp en liten stang med smidde oppheng kjøpt hos Fru Blaa. De hadde jeg veldig lyst å ta med meg, men da ville det blitt så stygge sår i taket. Vi valgte å la det henge, men jeg skal helt klart ha noe lignende på gården. Enten over kokeplatene eller over gruva eller en ovn. Det er så koselig å ha litt hengende på en stang slik, men det gjelder å begrense seg. Det kan fort se for "mye ut" eller blir rotete, men litt må vi ha. Litt går an ;O) Ps! Jeg hadde mer enn dette. Dette var bare den spede begynnelse ;O) Knekkebrødene fulgte med huset forresten ;O) hihi. 

onsdag 20. januar 2016

kjøkkenet før og nå - del 1

Bilde fra en reportasje i VG i 2015 - om kjøkkenet vårt. Foto: Liv Sandvik Jakobsen 
Jeg har nevnt det mange ganger; kjøkkenet var det rommet jeg kanskje likte meg aller best i. Ikke fordi jeg er en superkokk som elsker å tilbringe tid foran grytene, heller var det lyset, stemningen, møblene og formen på rommet som forårsaket trivselen. Og her står jeg i kjøkkenet slik det ble seende ut da vi var ferdig med all oppussing. 

I flere innlegg fremover, tenker jeg å vise rom for rom i byhuset. 
Hva vi gjorde med overflater og innredning, samt både før- og etter-bilder der jeg har det. 

"I dag starter vi med kjøkkenet."

Da jeg giftet meg med Thomas, var han allerede godt i gang med oppussingen av huset. Kjøkkenet var et av de rommene som var helt ferdig. Han hadde valgt mørkbeiset og heltre innredningn fra Ikea. Fin og solid, og den passet godt til ungkarstilen han hadde tenkt i huset. Men så kom jeg rekende på ei fjøl...

Til mitt forsvar, og før jeg forteller om dette bildet, må jeg si at vi hadde kjøkkenet slik det var en god stund. Det var jo helt nytt og jeg turde ikke komme inn på at jeg kanskje kunne tenke meg et lysere rom... Men etterhvert kom det så smått frem gitt, og vi bestemte oss for å gjøre en liten endring, men først når alle de andre rommene i huset var ferdig! For de som har fulgt med her på Livs Lyst lenge, vet at det ikke ble tilfelle. Jeg mener det var en påske på vei fra gården (?), da fant vi ut at vi skulle dra hjem og rive ned overskapene på kjøkkenet. Som sagt, så gjort, og det er det Thomas er i full gang med her. Innredningen var som sagt mer eller mindre ny, og det var for galt å kassere skapene. De hang vi derfor nede i kjelleren til å oppbevare syltetøyglass og lignende i, og om man ønsker kan hele prosessen reverseres. Men hva skulle vi gjøre med plassmangelen som oppstod her oppe på kjøkkenet? Ikke noe problem! Det løste vi med å ha en del serviser og slikt i et høyskap i stuen. Noen har jo så store kjøkken at de må gå ganske mange skritt for å hente ut fra skaper og skuffer, så det var jo absolutt ikke noe problem for oss måtte ta en liten sving ut i stuen av og til. Forskjellen var i grunn at vi måtte bestige en dørstokk på veien. Helse i hvert skritt kaller jeg det!

Vi ville beholde innredningen som den var, av den grunn at den var ny. Det hadde vært sløsing med ressurser å kvitte seg med denne. Vi valgte derfor å kun gjøre noen små endringer som ville få denne innredningen til å se mer plassbygget og gammeldags ut. Blant annet kledde vi sideveggene med faspanel slik dere ser her. 

Et annet tips for at rommet skal få en mer gammel/tidsriktig stil, er å male gulvlistene i samme farge som gulvet. Se på bildet ovenfor dette igjen, og legg merke til at listen skiller gulv fra vegg og danner en hvit stripe i rommet. Når man ser rommet på avstand, var gulvlisten veldig tydelig og det ser ut som kjøkkeninnredningen "svever". (Se øverste bilde.) Men ved å male den i gulvfargen, flyter det hele sammen og det blir et renere uttrykk og innredningen står solig og kraftig på gulvet. Den ser rett og slett mer plassbygget ut. 

Slik ble kjøkkenbenken og kjøkkenet vårt. Vi angret ikke en dag på at vi tok ned overskapene. Rommet ble så lett og lyst, og ingen følelse av å få skapene i hodet når man tok oppvasken. Siden dette kjøkkenet ikke er digert, hjalp dette godt på romfølelsen. De solide hyllene tegnet og laget Thomas selv. Her hadde vi det av serviset som oftest ble brukt i hverdagen. Ble det ikke veldig støvete da, tenker kanskje du? Neida, sier jeg da :O) Dette var jo ting som stadig var i bruk og på den måten, nesten daglig, hadde en tur ned i oppvaskmaskinen før det ble satt på plass på hyllene igjen. 

***

Jeg tenker at disse "se seg tilbake-innleggene" fra byhuset vil få litt forskjellig lengde. Jeg vil vise enda litt mer fra kjøkkenet. Så da var dette del 1, og i neste innlegg får dere del 2. Håper dere kan ha glede av dette sammen med meg!

tirsdag 19. januar 2016

på et venterom

Det er jammen litt rart også, at huset vårt i byen er solgt. Her har vi hatt mange gode år, vi fikk det som vi ville inne og huset ble tilbakeført, så godt det gikk an, på utsiden. 

Du kan forresten se hvordan huset så ut da Thomas kjøpte det, om du for eksempel trykker HER.

Nå som vi er vi liksom på et venterom. Vi bor i et leiehus, og har det kjempe bra her! Det skal understrekes. Men det er ikke vårt, og vi skal ikke bo her for en lang periode. Derfor kjenner jeg litt på alle disse tankene og følelsene rundt det å være sånn midt i mellom.

"Det huset vi bor i eier vi ikke,
og det vi eier kan vi ikke bo i." 

Og jeg kjenner at det er så utrolig viktig for meg å ha en base. Et hjem som er mitt. Med trygge og gode rammer. Omgitt av våre egne møbler og bruksting. Et sted jeg kan pusle og stelle. Det trenger ikke være noe slott! Langt i fra. Det er hva man fyller det med som teller. Både av liv og innredning. Og så må jeg få være kreativ og skape nye ting. Både rent fysisk med interiøret, men så klart også med livet. Mye av livet oppholder man seg jo innenfor de berømte fire veggene. Og jeg syns vi fikk det så koselig her i byhuset. De gamle rommene er så skjønne, og jeg liker så utrolig godt fargene vi valgte. De passer så fint til møblene vi har og perioden vi er fasinert av. Ikke minst er det så lyst og godt her. Med nettopp fargene og de store sveitservinduene. Siden jeg er litt nostalgisk av meg i øyeblikket, tenkte jeg rett og slett å grave meg ned i arkivet mitt og finne frem bilder fra vårt hjem og vårt liv i dette huset. Jeg tror rett og slett det må bli en liten bildekavalkade. Som en slags avslutning av byhus-livet, og samtidig en start på noe annet. For det er mange idéer jeg vil ha med meg videre. Vi kan og vil ikke kopiere hverken stil eller direkte fargevalg i huset på gården. Nå er det en ny tid (gammel egentlig ;O) som skal bestemme, men de fleste møblene blir jo med oss videre og jeg vet at jeg kommer til å bruke mine egne innredningstips om igjen. Ikke for at de nødvendigvis er så utrolig gode, men rett og slett for at jeg liker dem. 

Ok! Jeg gjør et aldri så lite dypdykk i arkivet. Så håper jeg dere har lyst å være med meg inn og kanksje snappe opp et tips eller to dere også!

mandag 18. januar 2016

beste hobbybok i 2015


Moro å se at Kofteboken 2 ble kåret til den beste hobbyboken i 2015!

Trykk på bildet for å lese mer.
(Og for å se at de har lagt inn bilde av feil bok ved anmeldelsen ;O)
- Er det noen som finner kontakt-info på siden, må dere gjerne gi meg et hint.
Det hadde jo vært hyggelig med riktig bilde.)

torsdag 14. januar 2016

fargekoder- vær så god

Jeg får mange mailer og spørsmål om fargekodene vi har brukt i byhuset. Spesielt er interessen stor for den lyseblå på kjøkkenet. Det er virkelig mange ganger vanskelig å finne den rette nyansen. Man vet man vil ha en lett blåfarge, men blir passe stresset når man står der med de små prøvene i malerbutikken. Hvordan var det igjen? Blir fargen lysere eller mørkere på vegg? Vil denne fargen gulne? Er den kald eller varm? Hva passer best hos oss? Det er faktisk mange hensyn å ta. Jeg har, som sikker flere med meg, kjøpt mange bokser med maling før jeg endelig fant den rette nyansen. Derfor deler jeg gjerne med meg av fargekodene vi har brukt. 


Da vi skulle male kjøkkenet i byhuset, lette jeg etter en kald blåfarge. Isblå. Jeg ville ha et lyst og rent uttrykk i dette rommet. Det syns jeg passer så godt til et rom man lager mat i. Dessuten er jeg veldig glad i blått, og klart det også spilte inn. Ubehandlet treverk er dessuten nydelig til blåfargen, for ikke å snakke om gammelt porselen som ofte har duse pastellfarger. Sist, men ikke minst har det vært lignende lyse blå farger i huset her fra byggeåret, og derfor passet det ekstra godt å gjenskape dette. 

Er du på utkikk etter fargekoder i lyse nyanser?
Da kan du ta en titt inn HER eller trykk deg manuelt inn via RESTAURERING og FARGEKODER oppe i menylinjen. 

onsdag 13. januar 2016

aktiviteter på snøkledd mark

Det er delte meninger om snøkledd mark. 
Jeg vet i alle fall at jeg setter stor pris på det i år. 

Det er ingen selvfølge å oppleve en riktig norsk vinter lenger, og jeg er hoppende glad for hvor utrolig vakkert det er. Klart det er noen utfordringer med dette. Hver morgen må man bruke ekstra tid på å grave frem bilen, gårdstun må måkes, og uteområdene snør igjen. Jeg skal innrømme at jeg har en tendens til å gå litt i hi om vinteren. Jeg holder meg stort sett inne, men jeg har lyst å gjøre noe med det. 

Jeg har lyst å måke meg vei i det snøkledde landskapet, lage små rom og benker i snøen, dekke til med varme skinn, fyre opp et bål, grille pølser til middag, ake med Lille og spise lapper som vi varmer på bålet. Slik vi gjorde på søndag. 

En av de selvskrevne uteaktivitetene det blir mye av fremover, er brøyting. Dette gjelder nok først og fremst for Thomas. Han er den "maskinelle" av oss. Vi må opp en nokså lang og bratt vei for å komme til gards, og den må brøytes. I dag snør det lett og fint, og det kan fort bli noen timer ute i traktoren. Men så blir det så utrolig fint. Snøen henger tungt i greinene som nesten blir som et tak over veien. Snøen er kritthvit, for her er ingen gjennomfartstrafikk. Det saltes heller ikke, og veien blir så fin og gammeldags. Dette gir meg assosiasjoner til landskapet i Barna i Bakkebygrenda. (Filmen som jeg har sett minst 200 ganger med Lille ;O) Vi mangler bare Blakken og sleden!

Men vi har kjelker! Flere stykker også. Vi har fått tak i noen gamle og fine i tre, og etterhvert må vi nok teste bakken nedover med et lite kjelkeløp. Det er nokså bratt og svingete, så vi får prøve oss frem litt forsiktig. Jeg har også tenkt på enda en ting; vi må jo gå til anskaffelse av en spark eller to. Vi hadde jo det da vi var små, men etter mange år med dårlig vinterføre og saltede veier, er det lenge siden jeg har eid en god og gammeldags spark. Her oppe syns jeg det passer utmerket, i alle fall i nedoverbakken. Så får man jo tåle å skyve sparken foran seg oppover igjen. Jeg tror det skal gå fint. 

"Ja, vi må jammen skaffe oss en spark!"
Jeg sjekker Finn med det samme ;O)

Ja, alt dette utelivet man faktisk kan leve selv i den tykkeste vinter. Ikke bare som barn, men også som voksen. Og mange flere aktiviter kunne nevnes. Jeg gleder meg for eksempel til å spenne på meg skia på trappa og skli nedover jordene her oppe på gården. Jeg gleder meg til å ta på meg en varm kofte og tusle over tunet for å hente ved i låven, og siden gå inn og sette meg i varmen fra en åpen grue. 

For den største gleden ved å være ute, er jo tross alt å komme inn igjen i varmen med røde og friske kinn ;O) 

tirsdag 12. januar 2016

bli med på innsiden av huset

Slik så huset ut den første vinteren, da vi kun hadde lappet sammen et midlertidig tak.
Da vi kjøpte tunet her oppe i bakkene, var allerede det meste av husets innside revet ut. (Samt hele taket!) Huset skulle den gang gjøres beboelig igjen, men prosessen stoppet opp, og det var i grunn et skall vi overtok. Men det var et skall av gamle materialer, og det så vi verdien i! Men det har tatt både votter og vintrer (bokstavelig talt) før det nå endelig har begynt å skje noe her oppe. Det har vært en prosess for oss også, men nå er vi altså i gang. I den forbindelse tenkte jeg å invitere dere inn for å se hvor galt det er. Det er ikke meningen å sette skrekken i dere, men vær forberedt på sterke bilder i alle fall ;O)


"Dette, kjære lesere, skal bli vårt hjem!"

Vi trår likegodt inn i finstuen. Som i de fleste rom i huset, er det foreløpig naturlige leirgulv og luftige tømmervegger også her. Men! Det jobbes med forberedelsene til å legge gulv nå, og jeg tror det vil gjøre så mye for både motet og inntrykket når man kan spasere rundt i riktig høyde (se dørkarm) fra rom til rom. Da er det jo bare tak og vegger igjen da! hihi

 
Apropo tak og vegger. Det kan mange ganger se skikkelig galt ut, uten at det er det. Stikker man en kniv inn i disse tømmerveggene, møter man motstand. Vi kommer sannsynlig til å beholde tømmeret åpent. Dette huset er flyttet og påbygget i flere ledd, og tømmerveggene er ikke like fine hele veien. Så her inne skal det kun skrapes, pusses, tettes, og så males igjen. Jeg tror dette rommet vil bli skikkelig lunt og koselig.

Legg merke til den grønne fargen som likegodt er malt både i tak og på vegger. Dette er en slik lys grønnfarge som vi har malt med i byhuset, men bak denne fargen skjuler det seg en enda eldre versjon. Den er faktisk lyserosa! Det gjenstår enda å se hvilken farge vi velger. 

Her får dere en titt inn i en av de andre stuene. (Det tegner til å bli tre stuer i huset. Høres flott ut, sant? For jeg trenger jo ikke si at stuene blir små ;O) Nokså røft preg her foreløpig også, og her var rett og slett hele taket revet ut. Dette skal tettes igjen med tiden. Hadde jo vært fint med god høyde under taket, men her trenger vi å utnytte de kvadratmeterne som er. Over denne stuen blir det sannsynlig bad. Men den som lever får se. Det er jammen ikke lett å bestemme seg for hva som skal være hvor, selv med en gitt rominndeling. 

På kjøkkenet har det vært håndhøvlet panel på veggene. Den finnes dessverre ikke lenger, og vi skal derfor sette opp ny. Panelen som står stablet til høyre i dette bildet, skal settes opp igjen i den tredje stuen. Vi måtte ta den ned da vi skulle legge inn et par tømmerstokker i veggen. I hele huset har vi altså ét rom med original panel. Dette hjelper oss til å vite form og bredde når vi skal få tak i ny. Dimensjonen på disse panelene er ikke standard lenger, så her må vi finne andre løsninger. 

Legg merke til baksiden av panelet som står stablet mot veggen her. Tydelige spor av øks. På fremsiden er det håndhøvlet, og det gir et så "bløtt" uttrykk. Jeg husker for mange år siden, da jeg skulle prøve å forklare hva det var jeg syns var så vakkert med gamle hus:

 "De har så bløte kanter" husker jeg at jeg sa.

 I dag vet jeg at det er håndhøvlingen og slitasjen jeg tenkte på. Gamle hus har ingen skarpe kanter. Alt er avrundet og "bløtt", og det er dette jeg liker så allverdens godt! Utfordringen vår blir å gjenskape dette i nye materialer siden huset er så ødelagt. Vi har noen planer, så får vi se og håpe at vi får det uttrykket vi så veldig gjerne ønsker. 


Sånn. Da vet dere litt hva vi har å hanskes med. Bak den røffe og sjarmerende fasaden, skjuler det seg altså mange utfordringer og mye arbeid. Kanskje har vi vel godt mot...? Vi får i alle fall håpe det holder helt frem til mål. Nå er vi jo i gang og vi har trua! 

Det vil sannsynlig dukke opp mange
 "sterke bilder" i senere innlegg også. 

Jeg vet at flere av dere har ventet med oss, og er nå klare for å følge prosessen. Håper dere har lyst å henge med videre, selv om innleggene da ikke blir fullt så estetiske som jeg helst vil ha dem.