torsdag 23. juni 2016

en spesiell forside

Så ble det mitt bilde som havnet på forsiden av det nyeste Lev Landlig som er i salg nå. (Utgave 5 - 2016.) Akkurat denne gangen kjenner jeg at jeg er litt ekstra stolt. For det første syns jeg, for å legge janteloven fullstendig til side, at det ble så fint. Og for det andre er bildene til denne serien tatt på et kjært familiested. 

(Den stille viken kan du se flere bilder fra HER eller ved å trykke på BEAUTIFUL PLACES og DEN STILLE VIKEN oppe i menylinjen.)

Siden vi skal hit igjen i nærmeste fremtid, vil det si at vi igjen kan ta frem det gamle bordet fra skjulet, hente ut pinnestolene og diske opp med en enkel lunch i sommerenga. For det frister til gjentagelse, disse timene ute i det grønne. Og om du blir aldri så lite fristet nå, gir vi deg altså tipsene til hvordan du enkelt og uhøytidlig (- men sjarmerende!) kan dekke et sommerbord, i det nyeste Lev Landlig. 

Jeg sier bare: La gresset gro, ut med møblene, frem med kaffekjelen og sett deg ned og nyt at sommeren er her!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #

tirsdag 21. juni 2016

rive ned for å bygge opp

Slik ser det ut hos oss nå. Stillaset er flyttet til den andre siden av veggen. Vi har startet med fronten på huset. Veggen inn mot tunet altså. Noen fortalte meg her om dagen at det er lurt å sette i gang her. Da vil man fortsette å kle huset på de andre sidene som syns mot "naboer" og forbipasserende. Sparer man veggen "som ingen ser" til slutt, vil det kanskje ikke være så farlig og ting blir mer utsatt enn det trenger. Jeg vet ikke... Men jeg syns det var en fin filosofi ;O)

Da-dah! Det er så gøy med denne ene halve veggen som er ferdig. Hadde det ikke vært for alt rotet som ligger i bildet her, ville jo huset sett nesten ferdig ut om jeg snittet det mer til. Nytt tak, gammel teglstein, ny vegg og gammelt vindu. Slik er ståa så langt. Og for den som leste dette innlegget, vet dere at naturen selv skal få gjøre treverket/kledningen brunt/grått. Det tar ikke lange tiden før fargen begynner å endre seg. Du kan feks. se det på planken som ligger over taksteinene ytterst til høyre på taket. Den har ligget siden 2013. 

Det er denne evinnelige jobben med å "rive ned" før man kan "bygge opp" som er ekstra krevende. Man vil jo helst bare se fremgang, ikke tilbakegang. Som det kan føles som... Men det må altså til. Både når man pusser opp et gammelt hus, men også i flere situasjoner i livet ellers. Men akkurat dét trenger vi ikke ta her nå ;O) Saken er den at nå står denne veggen klar til og lektes ut, isoleres og kles. Prosessen er i gang, og jeg gleder meg til både å se denne veggen ferdig selv, og vise den til dere. Her i front skal jo bislaget opp igjen, og jeg vet ikke om vi prioriterer å sette det opp i sommer... desverre. Jeg gleder meg nemlig veldig til å få det på plass! Men vi syns altså at det er viktigere å gjøre huset i stand ellers, så vi kan flytte inn så fort som mulig. 

Ellers et par ting: 

*Den gamle kledningen er fortsatt god og tas vare på til andre byggeprosjekt etterhvert. 

*Den grønne plastikk-greia settes ned i et nett og i det legges alt avkapp i korte lengder. Dette blir ved og vi får mindre å rydde/kaste. Shmokk-smakk. To fluer i en smekk!

Ja, hva tror dere? Jeg har trua! Den gamle vinduskarmen er fikset og malt et strøk med linoljemaling. Det gamle vinduet er satt urestaurert inn foreløpig. Vi rekker nok ikke å gjøre i stand alle vindusfagene før vi flytter inn, så vi får sette vår lit til varevinduene vi har i bakhånd gjennom vinterens kaldeste måneder. Så tar vi det i rykk og napp etterhvert. 

Jeg kjenner jeg fryder meg over å kunne vise dere fremgang her nå altså. 
Håper dere også syns det er litt gøy! 

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus #

mandag 20. juni 2016

kjærligheten, sommerkvelden og en favoritt-småplass

"I dag slår jeg like godt et slag for kjærligheten,
 sommerkvelden og en favoritt-småplass."

I helga hadde vi rett og slett bryllupsdag, og vi *feiret den. Tenk det! Sist vi markerte begivenheten var med lapskaus på boks og en liten blomsterkvast fra blomsterenga på gården. Jeg kan ikke riktig huske, men vi jobbet oss sikkert gjennom dagen. Men denne gangen slo vi til med noe vi nok vil huske bedre. Rett og slett en *feiring - på eget vis. 

Sommerkvelden var varm og fin, og vi beferdet oss ikke bare til vakre Dalen (i Telemark), men snarere rett inn i Dalens fine hotellhage. 

Der var scenen klar for Ingebjørg Bratland og hennes dresskledde medspillere. Mellom høyreiste fjell og grønne lommer, satt folk tett i den flotte hagen med utsyn direkte til Telemarkskanalens endested. Ingebjørg sang sommerkvelden fager og fin, og vi, i vårt følge, slo fast at dette ble et minne å ta med seg inn i livets mange og fremtidige vekslinger.

Siden tuslet vi sommerskodde og fornøyde opp den smale stien til Rui. Vi kunne ikke passere vår favoritt-småplass når vi var sammen med noen som ikke hadde vært der før. Stemningen og lyset var nesten som i et eventyr der. 


Det er ikke et typisk ruvende hus som står her oppe. Den som er høy, må se opp for takrenna!

Inspirasjon i hver en krok på dette stedet. Steingjerder og blomstereng. Ja takk, begge deler!

Det er ikke mange lilla detaljer å oppdrive i vårt hjem, eller på mine klær for den sakens skyld, men ute i naturen snakker denne fargen rett i hjertet på meg. 

Avslutter med et kveldsbilde her oppe over Dalen, hotellet og Bandak. 

Så var det på tide å dra opp de svingete og bratte bakkene igjen, og i bilen satt vi, fornøyde etter enda en tur til favoritt-småplassen, glade for sommerkvelden og takknemlige for kjærligheten. 

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

lørdag 18. juni 2016

på mitt bord

På mitt bord...

- ligger akkurat nå boken "Picknick" av Pia og Dennis Kammeborn, og Gråpus som umiddelbart ble tatt ned etter at bildet ble tatt. 

Jeg liker å ha en bok eller to liggende fremme. Noe jeg kan bla i og kose meg med når jeg setter meg ned i stuen, og noe som ser koselig ut på bordet. Og det gjør i alle fall denne. Det passer jo perfekt med litt piknik-inspirasjon nå, og jeg gleder meg til å se mer på bildene og lese de hyggelige tekstene i boken utover sommeren og langt inn i de mørke høst- og vinterkveldene. Her er det nemlig piknik-forslag til alle årets sesonger.

Pia (som bor i Sverige med sin mann og sine barn), er en god og ivrig strikker og har blant annet frontet Sommerlett-koften vår fra Kofteboken (1) så fint. Det har jeg skrevet om HER. Nå har hun og Dennis gitt ut bok, og jeg var så heldig å få pakke i posten!

fredag 17. juni 2016

1 - 2 - treverk

Dere fikk et lite glimt av huset i forrige innlegg. Nå skjer det faktisk litt av hvert oppe på gården. Ja faktisk i så stort tempo at jeg ikke rekker å vise dere. For innen jeg har dokumentert og delt det her på Livs Lyst, har vi kommet et steg videre og jeg må dokumentere på nytt. Jeg skal likevel prøve å holde dere orientert så kronologisk det går an. 

1 - 2 - 3

Dette har vi ventet på, og det er så deilig å endelig ha kommet i gang med treverk. Da begynner det liksom å skje noe. Og jeg tipper at noen av dere også har ventet. Jeg får stadig tilbakemeldinger av folk som følger med på bloggen og har gjort det lenge. Nå har vi hatt denne vesle gården vår helt siden 2011 (!), så det har vært lang ventetid for den som er interessert i å se den gamle tømmerkassen gjenreises og gjøres i stand til å bli et hjem. Hittil har det vært mye grovarbeid, men nå begynner det altså å skje mer på oppbyggningsfronten. Og hurraaaa for det!

Huset blir kledd med furukledning. Her er underliggerne. Overliggerne får en liten og diskré fas slik det var på den gamle kledningen. Huset har kun vært kledd på fremsiden inn mot tunet, hele veien ellers har det vært tømmervegger. Om de som bodde her bare ikke kom så langt, eller om det var meningen å ha det slik, er vi usikre på i vårt tilfelle. Vi har i alle fall valgt å isolere på utsiden og kle hele huset med godt treverk. Planen er å ikke behandle treverket med noe, men la det få sin naturlige patina av vær og vind. Det vil si at det vil ligne mer og mer på det opprinnelige huset. Furuen blir mørk brun/svart der sola står på som sterkest (inn mot tunet og ut mot utsikten), og på skyggesidene blir den grå. Vi tror dette blir skikkelig fint med hvite markeringer til, og huset vil ligge godt i terrenget her oppe. 

De gamle vinduene vil vi så gjerne beholde. Ingenting er som å se ut på naturen gjennom vablete og gamle glass. Det gamle treverket er så malmet og godt, at det holder sikkert nye 100 år. Så her bytter vi ut minst mulig. Gammel og ny tid forenes, og jeg syns det ser så fint ut!

"Tre mann i arbeid" - har jeg valgt å kalle dette bildet ;O)

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

torsdag 16. juni 2016

de stikker ikke i øynene

"Rødmalte møbler er fint. 
De stikker ikke i øynene når sola skinner".

Nede i det jeg kaller frukthagen, på gården, står dette hagemøblementet. Gammelt og sjarmerende! Jeg syns de er så fine. Veldig enkle, men også veldig fine. Og rødmalte. Har du tenkt over at fargede møbler ikke "stikker så i øynene" når sola skinner? Og visste du at rødt og grønt er komplimentærfarger? Det vil si at de to fargene, fra naturens side, fremhever hverandre. 

Eksperiment: Stirrer du på en grønn firkant på et hvitt papir og tar det bort etter en stund, vil øyet automatisk "oversette" fargen til rødt. 

Og hva er vakrere da, i en frodig og syrlig grønn sommerhage, enn røde møbler som syns godt i terrenget? ;O)

Det er faktisk litt tilfeldig at vi har et sett med røde hagemøbler i hagen. Jeg har nemlig ikke malt dem selv. Benkene og bordet hører egentlig ikke sammen heller. Selv om de har lik utførelse. For den som titter ekstra nøye, har de ikke heeeelt samme rødfarge. Benkene er noe av det eneste som stod igjen på gården her av "rekvisitter". Bordet kjøpte jeg i en bruktbutikk i Brunkeberg og med på kjøpet fikk jeg historien om at det en gang har vært en del av et utemøblement på et bedehus. Tipper det har blitt servert en heeel del gode snitter og kaker her!

Jeg har altså valgt å ikke male det. Jeg syns rødt er såå fint i det grønne gresset. Det syns Lille også. Det ser i alle fall slik ut her. Eller var det et insekt han så? Han er i alle fall som katten. Han dukker opp der jeg fotograferer... hihi. Jeg bør vel takke han. Han som gir liv til bildene mine. 

På bordet har jeg nå en gammel kasse til epler (eller poteter). Vi fikk tak i flere slike på et garasjesalg. Så gøy! Garasjesalg på landet! Da kan man finne mye fint. Jeg syns de er så fine, og har planer om å bruke dem til litt av hvert. 

La oss ta en titt fra denne vinkelen også da. Da ser vi opp på tunet og huset som, tro det eller ei, begynner å ta form! Det har nesten vært utopi for oss at dette skal bli et bolighus. Ja, et slikt hus man kan bo i. Med gulv og tak. Nå er vi på vei dit, og jeg må vise dere mer veldig snart. 

Ja, hva syns dere? Ser det ikke litt koselig ut da, å sitte her på våre rødmalte utemøbler, og drikke en kaffetår og kanskje en liten kake mens go´praten går? I god og gammel bedehusånd? Ah, jeg ser i alle fall frem til å bruke dette stedet daglig. Ikke bare være oppom sånn på ettermiddagene. Og møblene de skal helt klart få beholde sine behagelige farge!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

onsdag 15. juni 2016

hvorfor akkurat nå?

På min reise land og strand rundt med foredraget "Den store koftejakten", deler jeg blant annet mine tanker om hva jeg tror er grunnen til at kofter ble så populært igjen akkurat nå. De har jo hatt sine høyder i historien. Jeg sikter blant annet til klassebildene fra 50-tallet da alle som en hadde på seg hjemmestrikkede plagg, og gjerne da kofter. Siden har koftene vært på en riktig berg-og-dal-bane-reise med oppturer og nedturer, og i starten av 2000-tallet skulle de altså igjen få fokus og interesse. 

"Heldigvis! Men hvorfor akkurat nå?"

Jeg har mine tanker om dette, og jeg har tenkt å dele de med dere her. Men jeg vil gjerne også høre hva dere tenker kan være grunnen. Det finnes jo helt sikkert flere enn de jeg har hengt meg opp i. Så jeg blir kjempe glad for tilbakemeldinger på dette fra dere. Del tankene deres med oss andre her i kommentarfeltet, eller send meg en mail

Jeg tenker at generasjonene som lever i dag, har et forhold til kofter.

* Mange gikk med kofter selv da de var barn. 

* Kofter og mønstre skaper minner. 

Jeg har møtt mange på min reise som gjenkjenner de gamle mønstrene og gode minner dukker opp. "Å, en slik kofte, bare i andre farger, hadde jeg da jeg var barn." Eller noe som ofte blir litt vittig: "En slik kofte strikket jeg til min kjæreste og meg selv." Så legger de til at det aldri ble han og at det er nokså irriterende at de la så mye arbeid i det og at de aldri fikk den tilbake :O) Men minnene har de, og de dukker ofte opp i møte med de tradisjonelle og kjente mønstrene sammen med en god latter!

*Familiefoto og gamle album. 

Mange av oss har fortsatt de gamle foto-albumene etter familie og slektninger. I dem kryr det av sorthvitt-bilder med folk som har på seg kofter. Tar man en ekstra titt, kan det fort hende at man gjenkjenner mønstrene, eller det blir litt ekstra stas og selv strikke seg en slik kofte som for eksempel oldefaren* en gang hadde. 

*(På bildet ser dere min oldefar ;O)

*Gamle oppskrifter liggende i skuffer og skap.

Selv om kofter og strikkede plagg aldri så mye har vært umoderne, har mange bare ikke klart å kaste de gamle oppskriftsheftene. De har dermed støvet ned i en bortgjemt kasse eller pose, men ikke blitt tilintetgjort. Heldigvis igjen! For nå fikk vi jo bruk for dem.


*Gamle og arvede kofter.

Jeg vet ikke hvor mange herlige tilbakemeldinger jeg har fått fra folk som har dukket inn i gamle kasser og poser på loft og i kjellere. Ja, på kistebunnene på låven og ikke minst i skapet på hyttene. Der har de trukket frem igjen de gamle og arvede koftene. Gjerne litt hullete og slitte. Noen har brukt dem slik de er, andre har strikket seg nye. Til stoooor inspirasjon og glede for den som er glad i jakten på gamle kofter!

Pst! Dette blir visst et langt innlegg. Jeg får fatte meg i korthet ;O) videre her: 

Et bilde av poteter? Jepp!

*"Hipstertid".

På 70-tallet var det hippiene som rådet, i dag er det hipsterne. Folk som ønsker seg litt tilbake i tid, som har fått nok av kjøpepress og miljøforurensing. Mange vil tilbake til det jordnære, få litt bedre tid, gjerne kjøpe seg et småbruk, bo på landet og sette sine egne poteter (!) og ta seg tid til å vaske dem før middag. De går også gjerne i bruktbutikker og kjøper klær og her kommer altså koftene inn. De passer perfekt inn i denne livsstilen! Både på damer, herrer og barn!

Ps! Dette var altså min tolkning av ordet hipster ;O)


*Kvalitet på høyt nivå.

En kofte oser kvalitet. I kontrast til mye som kjøpes og konsumeres i dag, er koften slitesterk, kan repareres, holder deg varm, eller sval, og puster. Den holder i generasjoner om du behandler den riktig (- og det er ikke vanskelig!) 

Jeg kunne sagt mer, men resten får du tilfelle høre om du dukker opp på et av mine foredrag. Turnélisten ser du HER forresten. Kanskje skal jeg til ditt distrikt?

Så avslutning: Jammen er det gøy med kofter, og Lene Holme Samsøe og jeg har ønsket å ha fokus på de gamle og tradisjonelle koftene i bøkene våre. Bøkene har fått en fantastisk mottakelse og dette henger jo sammen med interessen for disse folkekjære strikkeplaggene. Og jeg tror altså det er flere grunner til at det ble nettopp koftene fikk et oppsving. Og heldigvis for det altså! For nå har vi sørget for at de neste generasjonene vil finne kofter på loftet og gamle oppskrifter i støvete kasser og poser også. 

Og for å være på den helt sikre siden: 
Ta masse bilder folkens!
Så neste generasjon også kan bla i album (digitale eller ikke). Slik kan vi sørge for å opprettholde koftenes viktighet og plass i den norske tradisjonen inn i fremtiden!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

torsdag 9. juni 2016

lek: det enkle er ofte det beste

Gården er en byggeplass om dagen, og den yngre garde lar seg inspirere. 

"Det enkle er ofte det beste."

Jammen er det mange ganger hold i slike utsagn. Jeg tenker for eksempel på når vi voknse kjøper inn flotte leker og tenker at dette blir gøy, så legger barnet leken bort etter et par runder og finner sine egne løsninger i stedet. Det trenger altså ikke være så komplisert, eller dyrt for den sakens skyld. Nei, noen ganger kan det beste være å gjøre det skikkelig enkelt. Barnet vil jo ofte gjøre det samme som oss voksne. I alle fall vil denne karen det. Han jobber og jobber om dagen. Han kjører gamle biler og han bygger gamle hus... Og han vil gjerne bygge i ordentlig treverk. Og på en av disse deilige sommerkveldene vi nå har hatt, hentet Thomas noen restematerialer under sagen, og tok snekkerblyanten fatt.

Og det skal ikke mere til. Lille lekte i lange tider med sine kreasjoner. Skal lure på hva "arkitekten" tenkte på...

Jeg er sikker han hadde en plan!
Og at han også trengte blyanten, var jo klart. Nå ble det hus både foran og bak på treklossen.

Den skjønne trøya har torahandmade / @tora_no laget. Skikkelig gammeldags og skjønt snitt. 


Denne kvelden, må jeg innrømme, kom vi litt sent ned fra gården. Sola var varm, stemningen var god og for Lille gikk vi i ett med den lette brisen. Han var dypt konsentrert med avkappet fra det som skal bli vårt hus. 

Ja, denne kvelden var i alle fall det enkle det beste.
Ps! Ungen vår har litt annet enn treklosser som leker ;O) 

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

mandag 6. juni 2016

spiselig pynt

Jeg fortsetter min reise i å nyte sesongen og alt det vakre den har å tilby. Jeg prøver virkelig å suge inn alle gode inntrykk om dagen. Trekke pusten dypt og ofte, sanse de gode duftene og nyte synet av alle fargene som dukker så naturlig opp i alt fra grøftekanter til hager og bed. I tillegg lager jeg buketter og setter innomhus, jeg tar bilder og nå det siste: jeg pynter med spiselige blomster på kaker jeg lager!

Her om dagen fikk vi besøk på tunet og det var duket for litt kaffemat. Besøket var noen koselige mennesker jeg har truffet på "Den store koftejakten"-turnéen. På min reise med bloggen, reportasjer og koftene, har jeg vært heldig å møte så mange mennesker som har mange likehetstrekk med oss når det kommer til interesser og livsstil. Disse møtene er så spennende! Her henter jeg så mye inspirasjon og det har blitt maaaange gode samtaler. Jeg ser frem til å følge mange av disse på reisen videre, og ikke minst få flere bekjentskap. Noen av disse møtene har ført til varige og gode vennskap. Akkurat her er livet virkelig fint og spennende syns jeg!

Men la oss komme inn på sporet igjen. For denne dagen gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til lenge. Nemlig å bruke spiselige planter fra hage og natur i maten. Denne gangen ble det kake da, så fremt vi kan kalle det mat. Det er utrolig mye som faktisk er spiselig i naturen, og jeg er så klar for å lære masse mer, men et sted må man jo begynne. 

Jeg pyntet med syriner og umodne rips. De ble liggende på siden av kaken. selve kaken strødde jeg (kjøpe-)jordbær og fioler/stemorsblomster fra tunet sammen med valnøtter, melis og sjokoladedryss. 

Syriner kan også spises, men det er lurt å sørge for at plantene du skal pynte med og spise er økologiske. Er man litt i tvil, får heller de fine blomstene ligge som pynt ved siden av kaken. Det blir fint det også. Jeg koste meg i alle fall både med smaken og fargene, og er veldig klar for å utvide konseptet. I hagen her oppe på gården vokser det allerede mer som kan tas med på kaker og i maten ellers. Tenk deg en salat med alle disse vakre fargene. Jeg kjenner at jeg gleder meg til fortsettelsen! Og dette er virkelig en fin måte å nyte, og benytte, seg av sesongvarene på :O)

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

tirsdag 31. mai 2016

instamood fra gården

Tar en liten runde med #intstamood her. Hvor stemningsfullt det er, får dere jo vurdere selv. Bildene ble nemlig tatt en arbeidsdag hvor god gammeldags sjauving stod på planen. Antrekket er deretter og jeg tenkte å ta dere med gjennom alt fra tørr brødskive-lunch til "ferdige resultater". Klar ferdig gå!


"Hydroruss 2011" - hørt om den?
Denne arbeidsdressen er min trofaste følgesvenn helt siden tiden jeg bodde hjemme. Tror jeg har knabbet den av min storebror en gang... ;O) Jeg har i alle fall aldri vært Hydro-arbeider selv... Men dressen er perfekt romslig, og jeg hiver den utenpå vanlige klær. Det gjør meg like "alltid beredt" som en speider. Så lenge jeg har dressen tilgjengelig, kan jeg ta i et tak. Og om det støver, eller vi snakker om maling eller jord, så holder jeg meg ren på innsiden. 

Denne uken kommer det en hel haug med materialer. Jeg kjenner jeg gleder meg veldig til det. Så mye arbeid er gjort i huset, men det er så på grovnivå enda. Men når panelen skal settes opp i tak og på vegger, da er vi liksom skikkelig i gang med oppbyggingen. For å ta i mot et lastebillass med treverk, trengte vi å forberede et sted de både kan ligge tørt, rett og trygt. Så her er bygningsmannen i gang med med riggingen. 

Etter å ha hjulpet til med å legge tømmerstokker og paller på plass, tok jeg fatt på litt opprydding samtidig som jeg måtte pusle litt med sånne hage-greier. Endelig har vi fått tak i et godt lass med staur! Det har vi ønsket oss lenge. Målet er å bruke dem til litt hesjing etterhvert, men jeg har noen andre ønsker med dem også. Som feks. å sette dem her ved låveinngangen. Fire stykker som en lett og gjennomsiktig vegg mot utsikten, og så har jeg lyst å plante riddersporer i mellom. Hadde ikke det vært fint?!! Blå riddersporer. Ah! Det tror jeg. Jeg fikk ikke tid til å stikke dem solid i jorda denne dagen, og det kan være godt å dvele litt over idéene sine noen ganger, men jeg håper jeg gjør det her. Jeg tror det kunne bli så fint!

Et halvferdige prosjekt til. 
Det har vært et utbygg på denne låven en gang, som huset et stall, men i vår tid her på gården har låven sett slik ut. Uten låvebru. Men det er tungvindt å hente ut materialer på en liten og vanglevoren stige, så Thomas har brukt et par av tømmerstokkene fra huset til å lage en midlertidig låvebru-løsning. Planene og idéene rundt låven er mange og flyktige enda. Vi får ta det når tiden er inne. Men at jeg en gang skal geleide et gjestebud med familie og venner over en solid låvebru til dekkede langbord på "løa", det er et sterkt ønske og en drøm jeg håper kan oppfylles!

Nå er det lunch!
Dagens lunch, ostesmørbrød fra hybelkomfyren i spikerteltet, ble spist nede i frukthagen. Det er ikke såå mye frukt her enda, og jeg vet ikke helt hvorfor jeg har gitt den det navnet heller, men det er i alle fall fin utsikt her da. Deilig utsikt. Og så har vi fått skaffet oss et slikt rundt retro-hagebord til å klappe sammen. Jeg har ønsket meg et slikt, og tror dere ikke vi fant det på et garasjesalg i vinter? Hurra!

Sånn går nu daga´n.
Mye gjøres på gården, lite syns enda for den som går forbi, men der inne bak lukkede dører skrider prosjektet stadig frem. Og vi gleder oss veldig til huset skal kles, bislaget (det gamle inngangspartiet) skal settes opp igjen, og tak og vegger kles innvendig. Når det bare er malearbeid igjen... Daa er det ikke lenge til vi kan flytte inn!

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2